Silkehøns
Meget snille, flotte og godlynte dyr. Fjærdrakten er håraktig og oppsplittet, og de ligner nærmest en ulldott, noe som gjør denne rasen meget sjarmerende. I tillegg er de flinke til å legge egg.

Orpington
Når man ser disse kjempekolossene på utstilling, må man forbauses. Hønene veier gjerne minst 3,5 kg, og hanene gjerne minst 1 kilo mer! De gulbrune eggene legger de et rimelig antall av. Rasen stammer fra England og er et godt slaktedyr med mye kjøtt. Den sies å ha stor rugelyst, men kan være litt klumsete og kan ligge eller tråkke egg i stykker.

Kochin
Dette rasen kommer opprinnelig fra Kina. Kochin har fjær på bena og er en trivelig rase å eie. Rasen er ikke blant de store eggleggerne, og legger relativt små egg. De er en meget god ruger og en god kyllingmor. Kochin er en stor hønserase. Befjæringen er meget dunrik og fyldig, noe som får de til å se se enda større ut.

Australorp
I Australia syntes man at Orpington var for stor, en man ville likevel ha en rase som kombinerte en stor slaktevekt med mange egg. Dette skapte man i Australorpsen, som fåes i hvit og sort. En høne veier opptil 3 kg (noen ganger større), og hanen opptil 5 kg, med fint kjøtt av stor kvalitet. Et godt nyttedyr, som er riktleggende (faktisk den rasen som står oppført med mest egg iløpet av året) av brunskallede egg på minst 60 gram. Rasen er veldig rolig og ikke særlig flyvende. Rugelysten synes å være svingende fra stamme til stamme.

Sussex
En velkjent Engelsk hønserase, som er utviklet med det formål for øye å fremavle en kominasjon av god egglegging, hurtig vekst og godt kjødt. Det er en meget rolig høne som egner seg godt til hagens hønsehold. Sussex er en god egglegger. Eggene har en cremet farge og en god størrelse (55-58 g).

Chabos
Denne rasen er av japansk oprinnelse, og har derfor et særpreg som ikke finnes hos andre hønseraser. Meget lave ben og rygg, stort haleparti, og en liten fast men ikke spinkel kropp. Disse sjarmerende vesenene behøver ikke den store husplassen. Rasen finnes i en mengde forskjellige farvevarianter, samt i tre forskjellige fjærstrukturer. Alminnelig glattfjærede, krøllete og med med fjærstruktur som silkehønen.

Brahma
En Indisk staselig prydrase. Brahma har til felles med Kochin at de er meget store. De er ikke de helt store eggleggerne, men Brahmahøner kan være gode rugehøner og kyllingmødre.

Jærhøns
Den eneste opprinnelige norske rasen. Temmelig lette, kjent som en unikt ”økonomisk” rase, produserer store (ca. 70 g) og mange egg i forhold til fòr - forbruk. Ikke spesielt gode rugere. Jærhøns er spesielt ”snille” flokkdyr, men er ganske skye, og egner seg dårlig som tunhøns, da de flyr langt og høyt. Har du en stor utegård, stortrives de der. Kyllinger av jærhøns trenger spesielt mye varme, og er sarte, mens voksne dyr er hardføre. Jærhøns utvikler lett byller på beina hvis de må gå på vått og møkkete underlag !

Italiener
Relativt liten, smekker rase. Ikke så god verper, middels store egg, middels ruger. Hønene er behagelige, rolige dyr med vakker brun farge. Hanene er praktfulle å se på, men noen av dem kan nok bli litt tøffe. Flotte tunhøns.